Uttrykket “sexkrigene” brukes for å beskrive en konflikt som begynte blant forskjellige feministiske grupperinger på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, og som fortsatt pågår den dag i dag. Konflikten oppstod etter at feministene delte seg inn i to forskjellige retninger: såkalte anti-porno feminister og såkalte sex-positive feminister. Uenighetene dems dreide seg om seksualitet, pornografi, erotisisme, prostitusjon, transkvinner og andre emner. Mange mener sexkrigene ledet til slutten på den andre feministiske bølgen, og begynnelsen på den tredje bølgen. Den anti-pornografiske feministen Andrea Dworkin organiserte i 1976 en organisasjon mot filmen Snuff i New York, men lyktes ikke i å starte en organisasjon for å videreføre arbeidet mot pornografi. Aktivister i andre deler av landet hadde mer suksess, og det ble avholdt en rekke demonstrasjoner mot filmen i byer som Los Angeles og San Francisco. Det ble også organisert en stor konferanse i San Francisco kalt “Take Back the Night”. En av de første feministene som kritiserte feministene som var imot pornografi, var journalisten Ellen Willis. Hun mente dette var et uttrykk for seksuell puritanisme, moralsk autoritarisme og en trussel mot ytringsfriheten. De sexpositive feministene anså pornografi som noe som kunne fremme følelsen av velvære blant kvinner, og anså feministene som var imot porno som å være på linje med konservative grupper på ytre høyre. Ifølge feministene mot pornografi, var pornografi ment for menn, og et medium der kvinner ble undertrykket og objektivisert. Ifølge Andrea Dworkin, ville dem som så på pornografi internalisere rollen av kvinner som mindreverdige – pornografi, mente hun “var teorien”, mens “voldtekt var praksisen”. I tillegg mente de at selve produksjonen av pornografi også var skadelig for kvinnene som var involvert i den – de ønsket ofte ikke å være del av bransjen, men endte opp der fordi de ikke hadde andre alternativer.

En annen sak som stod sentralt i sexkrigene, var prostitusjon – også her delte feministene seg inn i to grupper, alt ettersom hvorvidt de mente prostitusjon burde være lovlig eller ulovlig. Feministene som mente prostitusjon burde være ulovlig, fremholdt at prostitusjon er synonymt med utnytting av kvinner og mannlig dominans over kvinner, og at praksisen er et resultat av den patriarkalske ordren som preger samfunnet vårt. De mener at prostitusjon har en svært negativ effekt på prostituerte, og fremholder at det ikke egentlig finnes noen som faktisk vil jobbe som prostituert, men at dette utelukkende er et yrke som drar nytte av desperate og svake folk som ikke har andre alternativer. Feministene mot prostitusjon mener også at dette har en svært skadelig effekt på samfunnet som helhet, ettersom det forsterker stereotypen av kvinner som sexobjekter som kan bli brukt av menn. Når det gjelder feministene som mener prostitusjon bør være lovlig, fokuserer de som regel på kvinners rett til å velge selv hva de vil gjøre med sin egen kropp. De sexpositive feministene mener det må være lov til å jobbe som prostituert dersom man ønsker det, og at det er viktig at man differensierer mellom tvungen prostitusjon og dem som prostituerer seg av eget ønske. Istedenfor å gjøre det umulig å jobbe som prostituert, slik de anti-pornografiske feministene ønsker, mener de sexpositive feministene at feminister heller bør jobbe for at sexarbeidere ikke blir misbrukt av industrien eller rettssystemet. Uenighetene omkring prostitusjon er nok blant de mest opphetede sakene som har blitt diskutert blant feminister, og viste at det finnes en svær skisme som skiller de to forskjellige typene feminister.

 

Til tross for de mange uenighetene, er de to forskjellige campene av feminister enige om en del ting når det gjelder prostitusjon. For eksempel, er de enige om at politikken som praktiseres i USA i dag, der prostituerte blir straffet av loven for å gjøre hva de gjør, er feil og uholdbart. De er også enige om at det er et stort problem av prostituerte i dag ofte er ofre for vold og økonomisk misbruk av kriminelle overmenn, og at svært lite blir gjort for å ta hånd om disse problemene. Det finnes tre forskjellige perspektiv på prostitusjon. Det første perspektivet tar for seg prostitusjon fra den prostituertes øyne, og mener sexarbeid godt kan være et legitimt alternativ for kvinner som ellers kun har dårlige jobber å velge mellom, og at kvinner dermed må ha rett til å jobbe som prostituerte uten at dette gir dem problemer med loven. Dersom prostitusjon blir lovlig og regulert av myndighetene, mener de at sexarbeiderne vil ha mer beskyttelse ettersom det vil være enklere å anmelde dem som utøver vold overfor dem. Det andre synet på prostitusjon mener at det burde bli ulovliggjort og at myndighetene må gjøre det de kan for å fjerne all forekomst av prostitusjon. Det tredje synet på prostitusjon er ikke positiv til denne formen for arbeid, men mener det kan være noe man gjør midlertidig mens man leter etter en bedre jobb.