De aller fleste vil nok på et tidspunkt ha hørt om kroppsakseptbevegelsen. Det finnes imidlertid mange misforståelser rundt nettopp hva denne bevegelsen står for – det er nok ingen tvil om at visse deler av media har gjort sitt for å miskarakterisere bevegelsen – og vi vil derfor har gå i dybden for nøyaktig hvordan bevegelsen oppstod og hva dens medlemmer mener og ikke mener. Ideen om at man kan være sunn uansett størrelse er en teori som har blitt satt fram av medlemmer av kroppsakseptbevegelsen. Denne ideen går ut på at det er mulig å være sunn uansett hvor “tykk” man måtte være, og går dermed imot den allmenne oppfatningen om at kun personer med en viss kroppsfasong – slank – kan være sunne. Bevegelsen har opplevd mye kontrovers på grunn av at den stiller seg sterkt kritisk overfor visse tema som det finnes vitenskapelig konsensus rundt. Dette inkluderer ting som linken mellom kaloriinntak, dårlig ernæring, en stillesittende livsstil og mangel på fysisk aktivitet, med en persons kroppsvekt. Medlemmer av kroppsakseptbevegelsen nekter med andre ord å akseptere at det finnes noen sammenheng med det ovennevnte og en persons kroppsvekt, til tross for at de aller fleste vitenskapsmenn er enige om at dette finnes. Kroppsakseptbevegelsen går heller ikke med på at det å skulle være “overvektig” har noe å si for hvorvidt en er sunn eller ikke. Det vil si at uansett om det overnevnte skulle føre til at man ble det som i dag kalles for overvektig, ville dette uansett ikke automatisk bety at det ikke var sunt å gjøre dette. Mange leger og vitenskapsmenn har opp gjennom tidene kritiserte kroppsakseptbevegelsen for å ikke forholde seg til vitenskapelige fakta, noe vil vil komme tilbake til senere. 

 

å lik linje med feminisme, har kroppsakseptbevegelsen en lang og omfattende historie der den har gått gjennom flere såkalte “bølger” opp gjennom tidene. Kroppsakseptbevegelsen begynte en på 1960-tallet, da 500 mennesker samlet seg i Central Park i New York for å protestere mot det de oppfattet som å være samfunnets negative syn på overvektige mennesker. Den første bølgen innen kroppsakseptbevegelsen bestod av individuelle aktiviteter som kritiserte samfunnets oppfatning av overvekt, og som mente at samfunnet ikke tok høyde for at det fantes flere forskjellige typer av overvekt. Overvekt ble på denne tiden ansett som å være dårlig for samfunnet, ettersom det hadde en negativ påvirkning på effektivitet og overvektige folk ble ansett som å skade arbeidsproduktiviteten i stater langs USAs kyst. Det var også på denne tiden at Lew Louderback skrev sin kjente artikkel og utga en bok, noe vi har skrevet mer utdypet om i en annen artikkel. På 70-tallet ble den feministiske gruppen The Fat Underground etablert. Dette var en gruppe ment for kvinner, og som mente at psykologiske problemer var skapt av undertrykkende sosiale institusjoner og praksiser. Gruppen er blant annet kjent for å ha oppfunnet mantraet om at “en diett er en kur som ikke virker mot en sykdom som ikke finnes”. En av gruppens ledere, Carole Shaw, startet blant annet et blad ment for overvektige kvinner. I løpet av kroppsakseptbevegelsens andre bølge, ble bevegelsen mer kjent i andre deler av USA og begynte også å få mer oppmerksomhet i andre land. Flere av bevegelsens ideer ble mer mainstream i løpet av denne tiden, og det var større vilje for å trykke bøker relatert til kroppsakseptbevegelsen. Det ble blant annet åpnet en organisasjon for kroppsaksept i Frankrike, og flere konferanser ble avholdt.

Det er først i løpet av den tredje bølgen at kroppsakseptbevegelsen virkelig har fått oppmerksomhet i mediene og at dets ideer har blitt kjent for folk flest. Bevegelsen har i tillegg begynt å ta opp flere temaer, som for eksempel diskriminering i forhold til klasse, rase og seksualitet, så vel som andre ting. Det har i tillegg oppstått en rekke populære blogger utover 2000-tallet og flere bøker har blitt utgitt og blitt bestselgere. Mens det i løpet av den andre bølgen kun fantes noen få individuelle blogger, har disse nå blitt tatt over at større konglomerater. Selv om kroppsakseptbevegelsen ikke kun omhandler kvinner, har bevegelsen alltid hatt et større fokus på kvinner enn menn. Bevegelsen holder blant annet fast på at kvinner opplever større kroppspress enn menn, og at det er vanskeligere å skulle være en overvektig kvinne enn en overvektig mann i dagens samfunn. Blant måtene overvektige folk diskrimineres på, nevnes blant annet at de ikke har den samme tilgangen til arbeidslivet eller til transport som det normalvektige har. Ifølge kroppsakseptbevegelsen, blir overvekt i dagens samfunn assosiert med en haug med negative kvaliteter, hvilket gjør at overvektige blir ansett som å være mindre verdt enn normalvektige. Bevegelsen bruker mye tid på å lære folk opp i hva det faktisk vil si å være overvektig og på å avlive det som anses som å være myter rundt overvektighet.