Hei og velkommen til Kvinne24 – nettsiden for deg som er interessert i saker som angår kvinner. Til tross for hva hva det kan virke som, er ikke dette en nettside kun ment for kvinner, men for alle som ønsker å lære mer om kvinnekamp, enten man er mann, kvinne eller noe helt annet. Her går vi gjennom de viktigste momentene i feminismens historie, og utviklingen av kvinners rettigheter fra begynnelsen av det forrige århundret helt frem til i dag. Vi begynner med den første bølgen av feminisme, der vi går gjennom utviklingen som fant sted i USA og Storbritannia. Dette inkluderer viktige seire innen kvinnekampen, som når kvinner oppnådde å få foreldrerett over barna sine, samt visse økonomiske og seksuelle rettigheter. Du får også lære om hvordan kvinnekampen på mange måter var relatert til kampen om frigjøringen av slaver – visste du for eksempel at mange av kvinnene som ledet an kvinnekampen tidligere hadde vært involvert i kampen for å frigjøre slaver? En annen ting mange nok ikke er kjent med, er at kvekersamfunnet faktisk hadde mye å si i løpet av de tidligste stadiene av kvinnekampen, ettersom kvinner og menn ifølge deres religion var like i Guds øyne. Dette kan nok komme overraskende for mange, ettersom religion i dag er forbundet med å være negativ innstilt overfor kvinners rettigheter. Dette er bare en av mange interessante historiske anekdoter du vil få lære i løpet av serien vår om de forskjellige feministtiske bølgene. Til tross for at vi hovedsakelig fokuserer på kvinnekampen slik den har utspilt seg i den vestlige verden – nettopp fordi vi mener det er her de mest vesentlige seirene har blitt oppnådd – har vi også inkludert noen eksempler på kvinnekamp i andre deler av verden. For eksempel, skriver vi om hvordan både kvinner og menn har jobbet for å øke kvinners rettigheter i kina og i den islamske verden.

Den neste artikkelen i serien om de forskjellige bølgene innen feminisme, omhandler den andre feministiske bølgen. Her hadde fokuset skiftet fra elementære rettigheter som stemmerett til mer hverdagslige ting, som hvilke klær kvinner kunne gå med og i hvilken grad de kunne delta i arbeidsmarkedet på lik linje med menn. En særlig viktig sak var den patriarkalske kjernefamilien, som ble ansatt som den eneste legitime måten å organisere familien på – en oppfattelse feministene ønsket å utfordre. Her skriver vi også rundt de mange feministiske marsjene som fant sted rundt omkring i den vestlige verden i løpet av denne periodene, og konsekvensene teknologiske nyvinninger som p-pillen har hatt for kvinners rettigheter. Noe som gjør den andre bølgen av feminisme særlig interessant, er splittelsen som begynte å utvikle seg innenfor bevegelse på grunn av ulike syn på blant annet pornografi og prostitusjon. Dette ble kalt for de feministiske sexkrigene, og er av såpass vesentlighet at vi har valgt å vie en hel artikkel kun til denne, dersom du skulle være interessert i å lære mer om hendelsene som fant sted her. I løpet av de feministiske sexkrigene, delte feministene seg inn i to grupper: de sexpositive feministene og anti-porno feministenne. Mens de sexpositive feministene mente at porno kunne være en bra ting og at prostitusjon var en legitim form for arbeid, mente den andre gruppen av feminister at porno bidro til å objektivisere kvinner og at prostitusjon var en form for menneskehandel som ingen egentlig ønsker å jobbe med. De feministiske sexkrigene blir ansett for å ha ledet til slutten på feminismens andre bølge. Noen år senere, begynte den tredje feministiske bølgen, men i motsetning til de andre bølgene er det ikke så lett å si nøyaktig hva den dreide seg om. De som ledet an den tredje bølgen mente imidlertid at kvinner ennå ikke var likestilt i praksis, selv om de hadde like rettigheter på papiret.

 

Til slutt omtaler vi den fjerde bølgen av feminisme og kampanjer vi kjenner fra senere tid, slik som #metoo. Denne bølgen går nemlig i stor grad ut på å belyse trakasseringen kvinner ofte utsettes for på arbeidsplassen og på sosiale medier. Denne bølgen har fått særlig stor oppmerksomhet, ettersom flere kjendiser har blitt beskyldt for å ha opptrådt dårlig overfor kvinner. Vi har i tillegg fokusert på andre aspekter av feminismen, som kroppsakseptbevegelsen og den såkalte “fettfeminismen”. Her har vi blant annet skrevet utfyllende om ideen om at man kan være “sunn uansett størrelse”, som er noe mange feminister har argumentert for. Til slutt har vi skrevet om reaksjonene de forskjellige feministiske bevegelsene har oppnådd gjennom tidene, kjent som “antifeminisme”. En ting du vil få lære her, er at hvorvidt noen er en antifeminist eller ikke, ikke alltid er så lett å bedømme – flere av de mest kjente antifeministene anser nemlig seg selv som å være feminister! Vi håper våre lesere setter pris på artiklene og at de oppmuntrer til å fortsette kvinnekampen.